Terje Tysland er en av trønderrockens store legender. Han nærmer seg nå den alderen der normale personer, og i hvert fall musikere, pensjonerer seg. Hvorvidt Terje kommer til å gjøre det, er imidlertid uvisst. Han har holdt det gående i snart 50 år, så hvem vet hvor lenge han kan holde ut.

Tysland var med i det gamle storbandet Prudence, forløperen til så mye av det beste i norsk rock, helt fra 1970 til sammenbruddet i 1975. To år senere startet han opp som soloartist, og han har stort sett levd på denne måten de siste førti årene. Sammen med blant andre Åge Aleksandersen og DHhSib6PwNOXQbUnhqZRNJwh6HqIlc1AVO-5bKbQrdpMg. D. E. har Tysland vært med på å definere hva trønderrock er; gitt det både stemme, lydbilde, og stil – i tillegg til et svært folkelig tekstuelt innhold.

Det som gjerne er typisk innen trøndersk rock er tekster som fungerer på flere nivåer, og både appellerer til festdeltakerne på lokalet med bannskap og fyllehistorier, og samtidig har en dypere mening. Grunnen til denne flersidige kommunikasjonen er nok i hvert fall delvis at sjangeren vokste frem på bygdefester på 1970- og 1980-tallet der hjemmebrenten fløt fritt og både gutter og jenter var godt bedugget. Samtidig er det en ømhet og lengsel i mange av Tyslands sanger som gir dem dobbel bunn og en slags mystisk appell. Tysland er også tydelig inspirert av amerikanske sjangere, særlig kanskje countrymusikk og blues.

Terje Tysland har også vært med på en del felles prosjekter som de store lysene i trøndersk rockemusikk har deltatt i, som for eksempel Rosenborgsangen som kom i 1988 og hadde med storheter som Åge, Hans Rotmo og gamle helter fra TNT, Stage Dolls, Tin Drum og The Kids. Likevel er Tysland best kjent for å være en soloartist som kan skape en vanvittig stemning ved en hvilken som helst anledning.